Skammeløs behandling av akutt syk kunde
Dette skammeløs behandling opplevde jeg i 7-11 ved Hellerup Stasjon 03.03 ca 11 tiden. Jeg eren 37årig, profesjonelt, Norsk kvinne som dessverre lider av alvorlig livstruende epilepsi. Følte at jeg var ved å få en stor anfall og gikk i panikk at jeg var ved å miste kontrollen av mage og tarm. Gikk inn i 7-Eleven med en hånd ristende og informerte en ung dreng på kassen at jeg led av alvorlig epilepsi og trengte desperat å bruke toilettet. Drengen svarte "ja vel, jeg har også epilepsi så du får ikke lov å bruke toilettet. Ingen for lov til det." En annen medarbeider kom ut (i 30/40årene) og jeg spurte henne. Hennes svar: "det spille ingen rolle hva du lider av, bestemt ikke!" Heldigvis gikk jeg inn på postkontoret og de spottet med en gang at jeg var meget syk. Selv om de få ikke lov til å tillate bruk av toilettet, de hjalp meg ned til toilettet og forsikret at jeg fikk ligge med ned inntil anfall var over. Dermed fikk jeg unngå en større anfall. Oh yeah- jeg er også brun. Er det fordi de trodde at en tilsynelatende syk kvinne kledd i business tøy kunne stjele 7-Eleven sine verdifulle produkter; nemlig slik, sodavann, kaffe, cigaretter, chips, blader og aviser? Gud vet, og ja, naturligvis ren spekulasjon. Som forretnings ansvars specialist (CSR), har jeg arbeidet med store og små internasjonale selskap. Jeg har dermed en beskjed til 7 Eleven: det hjelper ikke at I kjøper fair trade kaffe hvis CSR er ikke integrert hjemme og SPESIELT med dine kunder. Sure, I Get it: I har en policy som tilsier at kunde få ikke lov å bruke toilettet. Er policies statisk eller dynamisk? Er den bare sort og sort eller sort med grå område hvor policiene skal vurderes etter skjønn?Jeg har lyst til å si 7-Eleven, "shame on you,"men men, "choose you battles!"
Ironien i hele historien ligger i at jeg kjøpte en kaffe fra 7-Eleven 45 min før i Hvidøvre.
Skal jeg, min familie og mine venner noensinne sette en fot innenfor Eleven igjen? Neppe. Ja- "Word of Mouth" er fortsatt en sterk markedsførings verktøy. Mvh, Tia Molvig