Oldefar miste hjerneceller😭💀
Oldefar, en mann som overlevde etterkrigstiden på tran og hardt arbeid, satte seg ned for å hjelpe meg med leksene. Han tok på seg lesebrillene, åpnet Cappelen Damms historiebok, og begynte å lese høyt. Det som fulgte var et eksistensielt sammenstød av episke proporsjoner. Etter bare tre avsnitt om den industrielle revolusjon, så jeg livsgnisten forlate de 86 år gamle øynene hans. Han stivnet. Den monotone teksten traff ham som et godstog av ren kjedsomhet."I mitt 86 år lange liv," sa han med skjelvende stemme, "har jeg sett rasjonering, valutakriser og farge-TV-ens inntog. Men jeg har aldri sett en tekst som så effektivt suger sjelen ut av et levende menneske."Det var i dette øyeblikket, mens oldefar holdt en sint forsvarstale mot moderne forlagsbransje, og jeg febrilsk prøvde å skjule den tidligere nevnte, lærebok-induserte anatomiske krisen bak en sofapute, at jeg innså sannheten: Cappelen Damm forener ikke generasjonene. De splitter oss. De skaper et vakuum der verken ungdommelig vitalitet eller eldreomsorg kan overleve.Konklusjon:Terningkast 1. Læreverket anbefales kun hvis målet er å indusere dype, meditative transetilstander, utfordre buksebæringens strukturelle grenser under pulten, eller forkorte levetiden til uskyldige 86-åringer. Skolen bør herved vurdere å bytte forlag før oldefar saksøker oss alle.
4. september 2026
Anmeldelse skrevet uten oppfordring